H C's profileHildur: subjektivtPhotosBlogListsMore  |  Tools Help |
|
Hildur: subjektivt- Tja, hva skal man si? Rosa = <3 October 29 Underlig, underlig dag Hvis mandag var sutredag, så var i går mer en blidedag. Jeg fikk endelig tatt mot til meg og ordnet opp i noe som burde vært ordnet opp i for lenge siden. Det var deilig. Først så det ut til å gå skikkelig elendig, men så snudde det heldigvis og ble veldig bra. Føles som jeg er ti kilo lettere nå! Symbolsk, altså, jeg hadde vært på god vei mot å bli undervektig om det var reelt. Oi oi, ordentlig i morohjørnet nå, ja! Var så høyt oppe når ting var ordna, så klarte ikke å legge meg. Så ble sittende og tegne et "velkommen heim"-skilt til Linn, før jeg endelig fikk lagt meg langt på natt. Linn er samboeren min. Hun er fra Oslo, og kom derfra klokka fem i dag tidlig. I dag er det 29. oktober 2008. For nøyaktig to år siden i dag dro jeg fra Bodø, hvor jeg begynte å studere journalistikk, men droppet ut. Linn bestemte seg for i dag at hun vil slutte på eiendomsmeglerstudiet i Sogndal. Hvor sprøtt er ikke det? Er ikke så veldig glad for at hun slutter, sånn for min egen del, for jeg har ikke noe lyst på noen ny samboer. Jeg liker Linn, jeg! Så i dag har vi prata og prata og spist taco og sett på tv og prata. Det er mye å prate om når det kommer til store beslutninger som har med studier, flytting og store valg i livet å gjøre. Man er redd for å velge feil, redd for å angre, man føler seg kanskje feig og er redd for hva andre vil tenke og si om valgene en gjør. Men i det store og hele er det kanskje greit å følge magefølelsen? Jeg sier ikke at man bare skal gjøre sånt som føles trygt og godt, for det blir feil, men at man ikke må være redd for å prøve og feile. Jeg har aldri angret på at jeg droppet ut i Bodø, selv om jeg noen ganger har lurt på hvordan det ville vært om jeg hadde fortsatt og fullført. Men det får jeg uansett aldri vite, så bortkastet å tenke på det eller angre på at jeg sluttet. Så det er helt greit å gi opp, bare man er sikker på at man har prøvd det man kan - ingenting er bortkastet uansett. Jeg bør vel kanskje tenke på å legge meg nå... i morgen er en ny dag! Lang dag på skolen i morgen, med påfølgende gruppemøte. Føler liksom at det er alvor nå, eksamen nærmer seg og jeg følte lenge at jeg lå godt an... men som vanlig begynner panikken å gripe meg. Jeg hadde hatt godt av å ta lettere på ting som har med skole og prestasjoner å gjøre, tror jeg. Men ikke så lett å skulle forandre et sånt trekk på null komma niks, akkurat! Stor nattaklem fra HB junior October 27 SutredagÆsj, i dag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag. Ingen spesiell grunn, egentlig, og kan ikke skylde på at jeg er premenstruell heller, for er ikke den tiden i måneden. Føler meg bare så lost her i Sogndal, er ikke her jeg vil være i det hele tatt, akkurat nå. Er ikke her jeg vil være noen gang, om jeg skal være helt ærlig. Jeg vet akkurat hvor jeg vil være og hvordan jeg vil ha ting, men det ser ut til at det blir vanskelig å få. Åh, at det skal være så vanskelig å få det jeg ønsker meg mest! Er så lei av å føle at ting aldri blir som jeg vil. Men sånn er det kanskje for alle, uten at folk griner av den grunn. Forhåpentligvis går dette over mens jeg sover, sånn at jeg blir glad igjen. Om to uker skal jeg hjem. Jeg håper det blir noen fine uker hjemme. Det var fint hjemme sist også, men så var det noen ting som ikke var helt som jeg hadde håpet på på forhånd... litt min egen skyld, hender jeg tråkker i salaten og roter ting til... ikke bra! Håper ting går litt mer min vei når jeg er hjemme de ukene, for føler at jeg kunne trenger litt oppturer nå! Meen... er jo ikke bare opp til meg, det... *hint hint*
 I forrige uke var Frode og Trym her et par dager. De kom sent på tirsdag og dro fredag morgen. På onsdagen var vi i Luster kommune og gikk laaangt opp i et fjell. Det snødde der oppe. Og Trym jaga sauer igjen, det ble skikkelig action når Frode satte etter Trym og sauene gikk helt berserk. Hehe, jaja, litt dramatikk må man kanskje regne med på fjelltur? Jeg spiste dessuten frysetørka mat for første gang i mitt liv. Frode varma vann på primus også spiste jeg kyllingcurry og han spiste biffgryte. Det var kjempegodt. Også hadde vi med oss kakao og sjokoladeboller også. Det var en skikkelig fin tur! Skulle ønske alle dager var som den, hvor at bare er fint og koselig og vakkert og gøy (selv om jeg fikk et lite anfall av "jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke å gå et skritt til!!" ti minutter før vi var på toppen, da).
Dagens betatt-objekt er Mads Mikkelsen, av den enkle grunn at jeg så en film med ham på tv i natt, Elsker dig for evigt. Vakker film med masse symbolikk. Og han Mads er jo faktisk ganske kjekk og mandig, da, ikke til å komme bort fra det!
Nå må jeg vel faktisk legge meg. Selv om jeg egentlig ikke vil. Er så mye å tenke på. Ikke sunt.
Hade på badet, din gamle sjokolade!
Nattaklem fra
Hildur Pildur
PS. Om det er mye skrivefeil og sånt, så beklager jeg det, bokstavene henger sånn etter når jeg skriver i dette elendige bloggprogrammet til Windows Live. October 19 Jeg <3 Hugh GrantÅh, jeg så Mickey Blue Eyes i går, og nok en gang gikk det opp for meg hvor betatt jeg er av Hugh Grant. At han er snart 50 år får bare ikke hjelpe. Han er så søt og klønete og sier alltid feil ting og flakker med blikket og er bare SÅ hjelpeløs og uskyldig når han surrer det til for seg selv. Men så ender det bra og han sier de riktige tinga til slutt og så lever de lykkelige alle sine dager. Hadde passa meg perfekt! Jeg vil gifte meg med han
 Meen, blir vel med drømmen dette, ja. Dessverre.Ellers er det ikke så mye som skjer. Ga litt penger til TV-aksjonen i dag. Jeg har gått med bøsse i årevis, men ikke i år. I fjor gikk Frode og jeg en rute på Cicignon og fikk boller og brus på Cicignon skole. Dessverre hadde de for få bøssebærere, så vi måtte ta en rute til, på Lahellemoen, så det ble en laaang ettermiddag. Vi fikk heldigvis ekstra mange boller for innsatsen. Det skulle da også bare mangle; nede på Cicignon der så trava halvparten av bøssebærerne rundt på feil områder, inn og ut av ruter som ikke var deres. Idioter, hvor vanskelig kan det være å forstå det kartet, da? Og noen av de vi ringte på hos ble oppriktig skuffa da de åpnet døra; "er det dere? Unnskyld, men jeg venter på at barnebarnet mitt skal komme, jeg. Han skal gå med bøsse dag, nemlig!" Javel, men antageligvis skal ikke han gå her, når dette er ruta vår? Men det kunne vi jo ikke si. Så var jo bare å gå videre da.
Nattaklem fra
meg
October 17 Besøk, bursdag, hjemreise og mye tårer!Ja, trofaste lesere, da var det tid for en liten oppdatering igjen!
Siden sist har jeg hatt besøk av Andrine, hatt bursdag, vært hjemme, kommet tilbake til Sogndal, startet med et nytt emne på skolen og følelsene mine har tatt berg- og dalbane.
Å ha Andrine på besøk var kjempekoselig. På bursdagen min besteg vi Stedjeåsen - andre gang jeg var på toppen der siden jeg flytta hit, første gangen for Andrine. Det var faktisk veldig fint vær på bursdagen min, og jeg hadde fri fra skolen, så vi sto opp tidlig og gikk oppover i åsen mens sola skinte og fuglene sang. Jeg tror i hvert fall fuglene sang. Og i Stedjeåsen så gikk det hester som vi klappet og tok bilder av, og lenger opp gikk det sauer, som bare glodde på oss og dinglet med kubjellene sine. På toppen spiste vi boller og drakk sjokolademelk og iste. Etterpå, når vi hadde gått ned igjen og bena våre rista som gelé og korsryggene våre verka som bare det, dusja vi (hver for oss, ja) og gikk på Dolly Dimple's og spiste bursdagsmiddag. Og etter det inviterte vi Linn inn på sjokoladepudding, blant annet. Det var i det hele tatt en veldig fin bursdag, syns jeg.
Til bursdagen min fikk jeg penger, gavekort her og der, undertøy, sokker, genser, mp3-spiller, speilfliser til hybelen min, dvd, minnepenner (ja, to stykk!) og noen bøker. Så det var innbringende, ja! Merker det at nå som jeg er "voksen", ser jeg mer på bursdag som en dag hvor jeg kan få ting som er nødvendige, enn noe jeg ser fram til med forventning over å få spennende, komplett unyttige ting. Men jeg gleder meg alltid til bursdagen min uansett, jeg, jeg er jo som en unge når det gjelder sånt, selv om jeg later som om jeg ikke gleder meg så veldig til bursdagen min, så gleder jeg meg egentlig masse.
Et par dager etter bursdagen min, tok Andrine og jeg nattbuss til Oslo og tog fra Oslo til Moss og ble henta i Moss. Laaang tur for å komme seg hjem fra Sogndal, ja. Men utrolig deilig å komme hjem! Så deilig å se lille Trym igjen, lille, rare og spinnville gutten min! Frode og Trym er så nært knytta til hverandre, Trym ser sånn opp til pappaen sin at jeg blir helt rørt. Men Trym ble jo glad for at mammaen hans kom hjem også.
Det var deilig å være hjemme. Ble ikke så mye lesing, men mye tur og kos med Trym, var ute og spiste med pappa, Andrine og Frode, var på kino et par ganger og en hel del andre ting også. Var vondt å reise tilbake til Sogndal. Utsatte reisen i det lengste, tok nattbuss fra Oslo klokka 22 søndag kveld og var framme i Sogndal klokka 5 mandag morgen. Jeg gråt søndag kveld før Frode kjørte meg til Oslo, var så lite keen på å dra tilbake hit. Men må man, så må man. Gråt en del på mandagen også, for føltes slett ikke bra å være tilbake i Sogndal. Men nå går det bedre. Jeg har aldri vært god på avskjeder, forandringer og oppbrudd. Er så glad i stabilitet og trygghet, i kjente ting. Å være her er vanskelig, men jeg tviler ikke på at det er bra for meg også - kanskje jeg kan vokse opp litt mens jeg er her, lære ting om meg selv som jeg ikke hadde lært om jeg bare skulle bodd hjemme i Østfold og hatt det trygt og godt.
Jaa... det har skjedd en del annet også, men det trenger jeg gjerne ikke skrive om her. Det får i så fall vente til en annen gang, når jeg har fått sortert tankene mine litt mer!
Over og ut.
Hildur B September 22 Tidene forandrer segJaha! Ting har jammen forandret seg siden sist jeg oppdaterte her, så det er nok på tide å komme i gang igjen her.
Siden sist har jeg rukket å jobbe på sentralbord, på kundeservice, på barneskole og på flyplass. Ikke verst, syns jeg. Og etter en to måneder lang sommerferie, og en masse underlige hendelser, flyttet jeg til Sogndal 18. august for å studere til en bachelor i sosialt arbeid; ja, jeg skal bli sosionom.
Hvem hadde trodd det? Ikke jeg, i alle fall. At jeg havnet her var helt tilfeldig, egentlig, men nå som jeg er her er jeg i alle fall sikker på at studievalget er riktig for meg. Og det er i hvert fall et skritt på veien for meg, selv om jeg ikke er helt komfortabel med at jeg skal bo i Sogndal i tre år.
Jeg savner Trym og Frode, selv om Frode ikke er kjæresten min mer. Han er jo en viktig person for meg i alle fall, vi var sammen i nesten fem år. Det er lang tid, det. Det er vel nesten en fjerdedel av livet mitt, sånn cirka. Selv om vi ikke er sammen lenger, har han vært en engel og hjulpet meg å kjøre flyttelasset mitt hit til Sogndal. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham! Jeg må si det, at nå som det har vært slutt en stund, begynner jeg å innse hvor heldig jeg egentlig var som hadde han som kjæreste. Han behandlet meg som en prinsesse, på mange områder. Jaja, man ser aldri hva man har før det er borte. Men så glemmer jeg at vi kranglet masse... jeg kan ikke huske om hva. Typisk. Men det er jo deilig da, å bare ha fine minner.
Trym har blitt en stor gutt nå. Eller, stor, han veier litt under åtte kilo, så så veldig stor er han jo ikke. Men stor som i ikke valp lenger, da, kanskje. Han fyller jo to år om tre og en halv måned. Tida flyr! Gutten min bor hos Frode nå, for her hvor jeg bor i Sogndal er det ikke lov med hund. Men han kommer jo på besøk, da, heldigvis. Og jeg er jo hjemme av og til, så han ikke skal glemme mammaen sin helt. Lille Snøball lever også fortsatt. Hun har jo blitt en gammel dame nå, hun, over to år gammel. Hun har en kjempesvulst i øret sitt. Den har vært der i ett år, men det ser ikke ut til at den påvirker livskvaliteten hennes noe særlig.
Ja... ellers så er vi faktisk i gang med eksamen på skolen allerede. Vi har gruppeeksamen nå, med en skriftlig oppgave og en muntlig framføring. Tror gruppa vår ligger godt an i forhold til å komme i mål til fristen, så er ikke noe stressa for det. Torsdag skal oppgaven leveres og på fredag er det muntlig. Og lørdag morgen kommer lille Andrine-babyen på besøk til meg. Hun skal være her fram til torsdag kveld, så tar vi bussen hjem sammen. Det blir fint! Nå er hun strengt tatt ingen baby heller, hun er fjorten år, men for meg vil hun alltid være en baby.
Etter hvert får jeg vel kanskje legge inn noen bilder her, men det får vi ta litt som det kommer, først må jeg jo prøve å begynne med jevnlige oppdateringer i hvert fall.
Over og ut.
Hildur Pildur Ping
May 01 Forsømt space og vimsete tankerStakkars spacet mitt er så forsømt. Jeg oppdaterer jo aldri lenger... mest fordi det er veldig lite interessant som skjer, og jeg ikke har lagt opp til at dette er en sånn meningsytringsblogg.
For tida er jeg litt sånn todelt; på den ene siden er ting veldig bra, sånn på hjemmefronten med Frode, Trym og Snøball. På den andre siden suger ting fordi jeg ikke klarer å grave opp noe motivasjon til å lese til de to eksamenene jeg har om to uker. Den ene er muntlig nederlandsk, hvor jeg skal kunne nederlandsk og belgisk historie, masse om vann og demninger, kulturkunnskap også videre. Den andre er skriftlig litteraturanalyse pluss kunnskap om nederlandsk litteratur. Hei hå, dette går bra! Jeg har ikke åpna en bok på minst en måned, jeg har ikke vært på skolen siden mandag forrige uke... og da gikk jeg etter tre kvarter, jeg har ikke levert den siste obligatoriske oppgaven... om jeg ikke gjør det litt kvikt stryker jeg hele faget, og jeg har mildt sagt ikke styring på noe av det jeg skal ha på eksamen. Hvor ble det av motivasjonen min?
Dessuten vet jeg ikke hvilken vei livet mitt går etter 21. mai. Da har jeg hatt min siste eksamen i nederlandsk, og jeg aner ikke hva jeg skal drive med etter det. Jeg har søkt diverse studier, men tror ikke det blir noe av. Jeg vet hvor jeg kommer inn, men jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker på blir jeg at studier ikke er noe for meg. I hvert fall ikke akkurat nå. Tror noe av grunnen til at jeg ikke har noen motivasjon akkurat nå er at gleden over å få noe å gjøre igjen har gått over. Dessuten syns jeg undervisningen er dårlig lagt opp. Veldig lite pedagogisk og lite tilpasset den eksamensformen vi skal ha nå. Også finner jeg, utrolig nok, alltid noe som er morsommere å gjøre enn å lese og skrive stiler om nederland og vannet. Det er rart med det.
I forrige uke jobba jeg på Goman i to dager. Deilig å tjene litt penger. Det var ikke noen veldig utfordrende jobb, det var koselige folk og tida gikk fort. Dessuten fikk jeg ta med meg to valgfrie brød på slutten av begge dagene. Penger spart, hei hå, pluss penger tjent. Det var på tide. Så får vi se om det blir noen flere vakter gjennom Adecco etter hvert. Det hadde vært bra, for jeg begynner å bli lei av å ha så lite penger.
Nå er det russetid. Tida har gått fort, gitt! Et helt år er gått siden min egen russetid. Og jeg har ikke kommet noe lenger i livet siden da. Heller omvendt; da var jeg ansvarlig og fornuftig, hadde jobb, jobba hardt med skolearbeidet, leide egen leilighet, hadde en god del penger og framtidsplaner. Nå er jeg mindre ansvarlig og fornuftig, er arbeidsløs, gjør ikke noe skolearbeid, har samboer (men eier eller leier ingen leilighet, det er Frode som eier leiligheten), har færre eiendeler, mindre penger og ingen framtidsplaner. Men jeg har en dverghamster og en hund. Det er da noe. Likevel, jeg er litt frustrert over hvordan ting har blitt.
Hilsen
Hildur-Pildur
PS. Alt er bra med Trym. Han er veldig sta, men søt og stort sett lærevillig. Vi får ikke klippe klørne på han, for da klikker han mentalt. Men det ordner seg nok snart. Ellers er han rebellen på valpekurset og vil ikke gjøre noe av det han får beskjed om. Hjemme går det helt fint å be han sitte, ligge og bli, men på kurset er det mildt sagt umulig. Forhåpentligvis, med litt trening, blir det lettere å få oppmerksomheten hans etter hvert, selv om han blir distrahert av omgivelsene. April 11 Nytt familiemedlemVi har blitt "foreldre" nok en gang, og Snøball har blitt storesøster. På fredag henta vi hjem det nye familiemedlemmet vårt fra kennelen Decoys utafor Nora i Sverige. Det nye familiemedlemmet er en Jack Russell Terrier som heter Trym og ble født 2. januar i år.
Trym kan ikke registreres i NKK fordi han ikke følger rasestandarden de følger for Jack Russell Terrier. NKK følger den gjeldende FCI-standarden, som er utarbeidet fra rasestandarden til det man kan referere til som en australsk Jack Russell Terrier. Trym er en høybent Jack Russell Terrier og følger standarden til Jack Russell Terrier Club of Great Britain. Noen vil kanskje si at Trym ligner på en Parson Russell Terrier, og det er forsåvidt greit nok, men han er altså en Jack Russell Terrier og en særdeles nydelig en også. Han er så søt og god at jeg nesten ikke klarer å slutte å se på han.
Den lille babyen vår er en sta liten kar som vet hva han vil, men han er også utrolig søt og kosete. Det ligger masse jobb foran oss, men vi gleder oss veldig til å bli bedre kjent med og utvikle oss sammen med den lille gutten vår.
I går begynte vi på valpekurs i Retrieverklubben avdelding Østfold. Trym kommer til å være den minste valpen i størrelse der og den nest yngste. Han var ikke med i går, for i går var det informasjonskveld for eierne, men fra neste gang skal han være med hver gang. Det blir spennende å se hvordan det går med han i begynnelsen, for han har hatt en tendens så langt til å knurre og bjeffe på fremmede mennesker og hunder. Det må vi få en slutt på, så blir bra for han med litt sosialisering i organiserte former.
Så langt har det gått veldig fint å ha han, syns vi. Har ikke blitt mange uhell inne, og de gangene det har blitt det er det selvsagt vår skyld. Han er jo bare en liten baby, så vi må følge godt med på han så vi får tatt han med ut før han gjør fra seg inne. Han hater at vi tar av og på han halsbåndet, og det samme med koppelet. Men man finner jo teknikker så man får lurt det på han, da. I går var mamma, Bjørnulf og Andrine "barnevakter" mens vi var på informasjonsmøtet. Det var første gang vi var borte fra han siden vi henta han. Det gikk heldigvis kjempefint, og mamma er nok helt forelska i den lille krabaten, så det blir nok mange besøk dit, ja.
Jeg har lagt ut noen bilder av den lille skatten vår her, så dere kan se selv hvor søt han er. Men ikke bli lurt, selv om han ser liten og søt ut er han en "stor" hund i hodet.
Stor klem fra
Hildur
Jeg har bursdag 30. september, så her kommer ønskelista mi!
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Send a private message
Subscribe to RSS feed
Tell a friend
Add to My MSN
Add to your network
Sign up for alerts
|
|
